Velkommen til HIFO
Velkommen til nettsidene til Den norske historiske forening (HIFO). HIFO er en organisasjon for historikere i Norge, og arbeider for historieforskning og historiefagets plass i samfunnet. Mer informasjon om de ulike arbeidsfeltene våre finner du her.

Hvordan gjennomføre et godt intervju?

Før intervjuet

Før du foretar intervjuet må du ha forberedt deg grundig. For det første må du ha satt deg inn i den perioden intervjuet skal dreie seg om. Du bør altså ha lest framstillinger av perioden for eksempel i læreboka eller andre bøker. For det andre må du forberede noen spørsmål. Hva er det du er spesielt interessert i å få svar på? Lag en liste over tema og konkrete spørsmål du kan tenke deg å stille. Kanskje vil samtalen gå lett og informanten svarer på alt du er interessert i uten at du stiller konkrete spørsmål, men hvis det ikke går så lett har du i alle fall en liste du kan bruke. Sist men ikke minst må du ha sjekket at utstyr du eventuelt skal bruke er i orden, at det er batterier i opptagerutstyret, at mikrofonen fungerer, at det er lagringsplass nok på opptageren.

Intervjusituasjonen

Intervjuet bør foregå på et sted der både du og informanten kan føle dere trygge og hvor dere ikke blir forstyrret.

Når du starter intervjuet er det greit å starte med noen ”oppvarmingsspørsmål” slik at du og informanten blir trygge på hverandre. Still noen enkle spørsmål om navn, hvor han/hun er født og vokst opp for eksempel.

Deretter kan du gå over på de mer interessante spørsmålene. Her kan det være en ide å stille åpne spørsmål slik at informanten får anledning til å snakke så mye som mulig på egenhånd. Da kan det komme fram mye interessant, og du gir informanten mulighet til å gi en personlig framstilling. Hvis du derimot merker at informanten begynner å snakke om noe som ikke går direkte inn på det som er ditt tema, bør du forsøke å komme inn på riktig spor igjen. Du må altså være fleksibel!

I enkelte situasjoner kan det hende at informanten ikke har lyst til å svare på spørsmålet ditt. Det kan være mange grunner til det. Kanskje er det for personlig, kanskje har informanten opplevd noe som var traumatisk, vondt og leit og derfor ikke ønsker å snakke om det. I en slik situasjon er det viktig at du ikke presser informanten til å snakke om det, selv om du verker etter å finne ut hva informanten har opplevd. Hvis informanten ikke vil snakke, må du respektere det!

Oppfølgingsspørsmål er alltid viktig. Det viser at du er en god lytter og at du er interessert i det informanten snakker om. Et enkelt oppfølgingsspørsmål kan for eksempel være: ”Det du sa om … synes jeg var interessant. Kan du utdype det noe mer?” og ”Du snakket om … Hva betyr det?” eller ”Da du opplevde det, hva følte du da?”

Når du skal avslutte intervjuet bør det få en myk avrunding. Ikke bare pakk sammen og gå. Ta deg tid til å si noe om hvor interessant intervjuet har vært for deg og hvordan du skal jobbe videre med stoffet du har samlet inn. Spør også om du kan få komme tilbake dersom det er noe mer du lurer på.

Huskeliste:

  • Vær godt forberedt!
  • Vit hva du ønsker svar på! Ha en liste med tema og spørsmål.
  • Du må kunne dine saker – du må ha gode kunnskap om perioden og temaet
  • La informanten snakke!
  • Vær fleksibel! Kanskje har han/hun interessant informasjon som du ikke hadde tenkt å spørre om i utgangspunktet
  • Ikke press for hardt dersom du oppdager at det er noe informanten ikke vil snakke om

Etter intervjuet

Etter intervjuet starter det virkelig arbeidet. Nå må du sette deg ned og lage orden i den informasjonen du har fått. Har du tatt opp intervjuet på bånd, kan det være en ide å skrive ned det som ble sagt, men dette kan ta veldig lang tid.

Det er god skikk at informanten får lese det du skriver eller lager. Informanten bør få se hva du har brukt intervjuet til. Dette vil være en garanti for at du ikke legger ord i munnen på informanten, og det vil samtidig gi informanten en mulighet til å komme med korrigeringer dersom han mener du har tolket ham feil. Det vil også være mulig at informanten etter intervjuet har kommet på flere ting som kan være av interesse for deg.

Det er også i denne fasen at du må drive kildekritikk.

Av Karsten Korbøl, Koordinator for HIFOs prosjektkonkuranse i historie

Tilbake til Prosjektkonkurransens forside.

Den norske historiske forening (HIFO)
Institutt for historie og religionsvitenskap
Universitetet i Tromsø
9037 Tromsø
Kontakt: post@hifo.no